Fra 1841 til 1845 foregikk det gruvedrift i fjellsida sør for Visnes i Eide. De 154 år gamle kulturminnene er fremdeles godt synlige.
Endret: 11.06.2010 kl. 13:58
Det ble en spennende tur i den frodige skogen ved fjellfoten mellom Bjerga i øst og dagens moderne gruvedrift i vest.
Eide: Det var liv og røre på Visnes høsten 1841. Kjøpmann og konsul John Allan fra Kristiansund kom på besøk. Det endte med at han kjøpte grunn fra flere bønder i bygda.
God handel. Hensikten var å sette i gang utvinning av kobber i fjellet, og frakte malmen ned til sjøen. Den velstående kristiansunderen betalte godt for eiendommene. Gardbrukeren Isak Olsen satt igjen med 100 spesiedaler etter at handelen var gjort. Til sammenlikning hadde han noen år før kjøpt garden sin for 150 spesiedaler. En god handel for bonden fra Visnes, med andre ord. Flere andre i bygda solgte også deler av gardene sine til John Allan.
Men gruvedrifta ble ikke noen suksess. Etter et 3 – 4 års drift var det slutt. Gruveeventyret på Visnes ble en durabelig tapsforretning for rikingen fra Kristiansund.
Historisk vandring. Vi fikk med oss lokalhistoriker Jonny Lyngstad for å gå opp sporene etter gruvedrifta. Det ble en spennende tur i den frodige skogen ved fjellfoten mellom Bjerga i øst og dagens moderne gruvedrift i vest. Et godt tips kan være å ta en pause i den fine gapahuken med solid ildsted som Normann Visnes og andre lokale entusiaster har bygget. Ifølge oppslag er alle som rydder etter seg velkomne til å bruke gapahuken.
Og visst fant vi kulturminner. Nede i skogen ligger den solid oppmura vegen fra 1840-tallet og murer som kan ha vært fundament for bygninger eller samleplass for malmen som ble fraktet ned den bratte fjellsida fra gruvene. Andre byggverk som bruer og bygninger nede ved sjøen er for lenge siden borte. Vegen mellom fjellfoten og sjøen ble seinere kalt Lånnavegen, og jordstykket nede ved sjøen bærer fremdeles navnet Allanstykket.
Inn i gruvegangen. Så viser Jonny Lyngstad veg langs en utydelig sti opp den bratte fjellsida. Mye trafikk er det tydeligvis ikke her, men Eide kommune arrangerte bygdavandring her for et par år siden. Vi ser ei bratt, steinete renne som fører fra gruva og ned til fjellfoten. Kanskje har dette vært traseen for en løpestreng for nedfrakting av malmen. Restene av en steinmur kan ha vært fundament for løpestrengen. Vi finner også en solid fjellbort i fjellveggen. Den er nesten som ny 150 år etter at den ble slått inn.
– Fortsett litt til oppover nå, så kommer vi til "Wiisnæs Gruben Nr. 1", sier Jonny Lyngstad.
Og der ser vi resultatet av 2 – 3 års arbeid. Gruva går 10 meter inn i fjellet, høyden er cirka to meter og bredden tilsvarende. I bergveggen ser vi tydelige merker etter minborene.
Fjellet er rødfarget. Jeg graver litt med fingrene, men utbyttet mitt når det gjelder kobber er minst like fruktbart som for John Allan på 1840-tallet.
Kortvarig eventyr. – Dette er den største av til sammen cirka 10 slike forsøk på å finne kobber i denne fjellsida. Vi kjenner navnet på to bergverksarbeidere, Hågen og Daniel, som utførte arbeidet. Sannsynligvis kom de fra Østerdalen eller Sverige, forteller Jonny Lyngstad.
I 1845 var gruveeventyret på Visnes over. Året etter solgte John Allan eiendommene sine på Visnes.
En tur langs de mange kulturminnene som forteller om det 154 år gamle forsøket på utvinning av kobber på Visnes, er en spennende liten tur for folk med interesse for historie. Vil du vite mer kan du lese det lokalhistorikeren Jonny Lyngstad skriver i bind 6 av Eideboka.
