Glade jul og på jobb

Mens mange nyter julaften med god mat, venner og familie, er det mange som må på jobb. Vi har møtt noen av dem.
Fakta om jobbing på julaften
  • Det er mange arbeidsplasser hvor julaften er halv arbeidsdag, vanligvis fra 08 – 12, men dette var mer vanligere før og i dag gir flere og flere bedrifter de ansatte fri.
  • Det blir også mer og mer vanlig at ansatte tar ut avspasering de timene man egentlig skulle vært på jobb, eller at bedriftene jobber disse timene inn i løpet av året.
  • I en rekke bransjer som i finansnæringen og blant produksjonsbedrifter er det mest vanlig å ha stengt julaften. Det er også mest vanlig at alt er stengt ved offentlige kontorer på julaften, men en del offentlige etater har åpent til kl. 12.
  • I butikkbransjen er det vanlig med redusert åpningstid. Matbutikker har gjerne åpent 09 – 14, mens andre typer butikker har åpent fra 10-13. Enkelte butikker velger å holde helt stengt, dette gjelder gjerne spesialiserte butikker.
  • Ifølge loven om helligdagsfred skal alle butikker med en flate på mindre enn 100 kvm være stengt fra kl. 16 julaften.
  • De fleste døgnåpne bensinstasjoner har stengt fra ettermiddagen på julaften og til morgenen 1. juledag, men det er unntak. De fleste hoteller holder også stengt.
  • Julaften er ikke helligdag, men ifølge den allmenngjorte tariffavtalen skal det utbetales helge- og helligdagstillegg mellom kl. 14 og 24 på julaften. Blant skiftarbeidere gjelder dette fra kl. 13. I enkelte yrker skal det ifølge tariffen utbetales et tillegg på 100% hele julaften.
  • Statistisk sentralbyrå har ingen statistikk på hvilke yrkesgrupper som jobber mest på julaften, men de mest vanlige yrkesgruppene som jobber julaften er nødetater, arbeidsplasser innenfor omsorgsyrker, viktige telefonsentraler, bedrifter som ikke kan slå av produksjonsutstyret, offshore og i landbruket.
  • Og sist men ikke minst: Julenissen og hans hjelpere har en stri tørn på julaften.
  • Kilder: ssb.no, arbeidstilsynet.no, lovdata.no, nho.no og diverse butikker og foreningers nettsider.
Jul

Bondekona

Veronika Rødal Naas skal ikke bare jobbe i én jobb på julaften. Hun skal sjonglere tre jobber, samtidig: Som alenemamma til fire barn, som bonde med aleneansvaret for en fjøs med 150 storfe og som kokke på kjøkkenet hjemme. For julemiddagen skal også lages av henne på julaften.

Avslappet. Vi besøker henne og familien på den adventspyntede gården deres på Vevang i Eide, en ganske kald desemberdag. Inne i huset er det varmt og godt. Yngstedame, Kanutte Isabell (1,5) har akkurat våknet fra ettermiddagsluren, ved PC-en står Vinnie Amadeus (3,5) og ser på traktorvideoer på youtube mens Kari-Malene (11) og Viktoria Emilie sitter i en stol og holder på med et nettbrett. En ganske avslappet stemning, med andre ord.

Det er kun seks dager igjen til mannen Kent Iversen skal reise ut på plattformen han jobber på i Nordsjøen og da blir Veronika og ungenealene med ansvaret for hele gården i julen. Og så har hun ikke ørlitte granne panikk?

– Nei, hva ville det hjelpe, spør Veronika retorisk. – Dette er faktisk andre julen på rad dette skjer, så jeg har erfaring fra i fjor.

Positiv

Grunnen til at dette skjer for andre gang er at Kent byttet arbeidsgiver i år. Med en solid dose uflaks fikk han derfor vakt også denne julaften. – Det var en skikkelig nedtur å få vite at han skulle bli borte denne julen også, sier Veronika. – Men det var i juli, så nå har vi hatt tid til å forberede oss. Man må bare være positivt innstilt. Det nytter ikke å stresse. Ting løser seg som regel, dersom man tar tiden til hjelp.

Dagmar

Og dette sier hun på tross av at romjulen i fjor ble hektisk da orkanen Dagmar slo hardt til. – Vi fikk strømstans hele tiden, og melkeroboten vår ringer på mobilen når den har problemer, så det ble lite søvn, sier Veronika. – Faktisk er det at melkeroboten og foringsmaskinene går ned vår største akkilleshel, da sliter vi. Men både dyrlegen og leverandøren av maskinene har døgnvakt hele året, så det blir nok en råd med det også.

Gardskjerring

Veronika og Kent kjøpte gården på Vevang i 2003, og har drevet den i ni år. Hvorfor de bestemte seg for å bli bønder sånn uten vider er Veronika litt usikker på. – Et anfall av litt galskap, kanskje, sier hun og humrer. – Nei, vi hadde bare lyst. Vi trivdes her ute og siden han har lange friperioder når han er på land så vi på det som en fin mulighet til å drive gård.

Og hun stortrives som gardskjerring. – Det er greit å kunne legge opp arbeidsdagen selv. Det vil si, det er jo dyrene som legger opp arbeidsdagen da. Alt i livet dreier rundt dem.

Også ungestell?

– Å, jada. Den eldste var 3-4 år gammel da vi begynte, og de to minste har vært med i fjøsen siden de ble var noen få måneder gamle. Først i vognen og deretter løp rundt i fjøset og fikk møkk oppover klærne. De er i hvert fall ikke redd dyrene.

Kalving

En annen utfordring som kan dukke opp i julen er om det blir kalving. – Dette er perioden for kalving, men vi har et visst håp om at alle kalvene har kommet til verden før Kent reiser ut. Han var ute både i natt og natten før for å ta i mot kalver.

Og hvis det skjer når hun er alene? – Da er det bare å gå ut og ta i mot kalven da. Man har jo ikke noe valg. Sånn er det med den saken.

Kokkelering

Nå som de eldste barna er 13 og 11 år gamle har Veronika litt avløsning på ungepass der. Spesielt på julaften hvor eldstejentene har fått beskjed om at for å få fjøsstellet tidligere ferdig er de pliktige til å stille opp som ungepassere. For julemiddagen skal være på plass til klokken seks. Da kommer foreldrene til Veronika, samt søstren med sine to jenter, på julemiddag.

Og julemiddagen skal Veronika lage mellom fjøsstell og ungepass. På spørsmål på hvordan hun bevarer roen trekker hun på skuldrene. – En må bare svelge noen kameler av og til. Så lenge man beholder roen, så går det greit. Det viktigste er å ikke stresse. Jul blir det likevel.

Offshore-arbeideren

Etter at vi har snakket med Veronika tar vi en prat med mannen hennes, Kent Iversen. Han er travelt opptatt med å dele opp en hardpakket rundballe med spon og virker ikke merkbart sliten etter å ha tilbrakt mesteparten av natten med å ta i mot en kalv.

Ut igjen

Når vi prater med ham er det bare seks dager til han skal ut på plattformen i Nordsjøen igjen. For andre år på rad blir han borte fra familien i julen. Vanligvis legges turnusene opp slik at man skal slippe sånn to år på rad, men etter å ha byttet arbeidsgiver ble det nok en jul borte.

Samvittighet

Kent sier de blir tatt godt vare på ute på plattformen. – Det er litt surt å måtte dra ut i år igjen, og jeg har jo litt dårlig samvittighet siden jeg overlater alt til Veronika i år igjen, sier han. – Men jobben i Nordsjøen kommer godt med, spesielt nå som vi har bygget nytt fjøs og investert mye, så en får se positivt på det. Og Veronika er flink, hun takler det!

Kent har jobbet i Nordsjøen i 12 år og turnusen gjør at han er to uker på jobb og fire uker av. Men det blir ikke mye avslapping de fire ukene han er på land. – Nei, da må man jo ta seg av gården, sier Kent.

Forskudd

Siden Kent skal reise allerede en uke før julaften blir det en liten julaftenmarkering kvelden før han drar. – Så da skal treet også opp, sier han. – Egentlig skulle jeg kommet tilbake til nyttårsaften, men det går ingen fly så i stede for å sittet på et hotell har jeg byttet noen vaktdager slik at jeg blir ute helt til 2. januar.

Hva vil du savne mest i julen?

– Julematen. Den smaker alltid best hjemme. Og siden vi kjører helt vanlige arbeidsdager med 12-timersskift også på julaften blir det liten tid til å nyte at det er jul.

Veronika ser på mannen: - Julematen? Her skulle du svart: Familien!

– Ja, jeg savner jo den også, svarer Kent kjapt. – Neste år blir jeg hjemme helt til 30 . desember. Det skal bli godt.


Hjemmesykepleieren

– Å dra hjem til folk på julaften er veldig spesielt sier Anne Siri As Botes. Hun jobber som hjemmesykepleier ved Bergmo omsorgssenter.

Første gang

I år skal hun ha vakt på julaften, akkurat i den tiden hvor julen ringes inn og maten settes ut på bordet. Hun har mange års erfaring som sykepleier men begynte i hjemmesykepleien først tidligere i år.  Hun sier derfor at hun er litt spent på hva julaften vil bringe.

Gleder seg

- Vi snakker jo med de vi besøker om jul, men ingen har sagt at de gruer seg, sier Anne Siri. Det er flere som har blitt enke eller enkemann i løpet av året, og for dem kan de nok bli litt tøft. Men det er langt flere som har sagt at de gleder seg til enten å skulle dra på julebesøk, eller som selv skal få besøk. Og noen vil gjerne være alene i iulen. Det er også en del som har familie med barn og barnebarn å reise til. Det betyr at det blir litt færre folk for oss i hjemmesykepleien å dra innom på julaften, og da kan vi bruke litt ekstra tid hos de som kanskje har det litt tungt.

Med respekt

Anne Siri sier at det er spesielt å gå inn i heimen til folk, spesielt i julen. – Alle har sine egne tradisjoner og måter å feire jule på, sier hun. – Og det er det viktig at vi respekterer. Og dersom høytiden blir ekstra ensom må vi tre støttende til.

Det er tre hjemmesykepleiere som til vanlig besøker rundt 70 personer. Hvor mye hjelp disse personene trenger varierer veldig. – Noen trenger hjelp til å komme ut av sengen, mens andre behøver vi bare å stikke innom for å se at alt er i orden, sier Anne Siri. – Kanskje vi deler ut medisiner og slår av en prat.

Trives

Som sykepleier har Anne Siri jobbet mange julaftener før. – Det er noe mine foreldre har syntes vært litt trist, men sånn er det i dette yrket. Mannen min har tradisjon for å feire jul 1. juledag, så vi vi feiringen den dagen, etter at jeg er ferdig med dagvakten.

Hun legger ikke skjul på at jobben er hektisk. – Spesielt etter samhandlingsreformen har det blitt travelt, sier hun. – Men jeg klager ikke. Jeg stortrives i jobben, og det å jobbe på julaften er ikke noe offer for meg. Tvert i mot når man har en så meningsfylt jobb.


Damen i bommen

En skulle tro at ikke mange er ute og kjører på kvelds- og nattetid på julaften. Men damene i bomstasjonen ved Tussentunnelen kan avkrefte dette. I hvert fall ifølge Inger Mari Mølmen som skal ha sin første julaftenvakt etter at hun begynte som bomvakt i juni. Vi besøker henne på jobb i billettluken en tirsdagskveld i desember.

 – Ja, de som har hatt mange vakter opp gjennom årene på julaften sier at det er mange folk som farter mellom Molde og Fræna denne kvelden, kan Inger fortelle.

Blide

Selv har hun ofte nattevakt og sier at det ikke blir alt for stille om nettene heller. – Nei, det kjører mye folk på nattestid også. Og det er mange som skal tidlig på jobb på Posten, flyplassen og bakeriet og lignende, så trafikken begynner å øke allerede i fire-tiden.

Er folk sure for å måtte betale bompenger i over to år til?

Inger rister på hodet. – Nei, folk er veldig blide og hyggelige. De er veldig glade for Tussentunnellen, og de sier takk når de får kvitteringen og ønsker god kveld og sånn. Og da er det selvsagt viktig at vi er blide også.

Spøker

Og det kan man ikke beskylde Inger for ikke å være. Mens vi prater ekspederer hun med ekspressfart alle biler som stopper og deler ut hyggelig ord og spøker med folk. Da sjåføren på en av bilene som stopper ikke har pengene klare og må henvende seg til sidemannen smiler Inger og spør: - Var ikke sekretæren klar?

Bytter

Flere av de som jobber som bomvakt har jobbet der i over tjue år, og siden flere medlemmer av familien enten jobber der fast eller er ferievikarer har det hendt seg at de har delt vaktene i to slik at bestemor har hatt første del og fått feiret litt jul, og så har barnebarnet overtatt slik at bestemor kunne dra hjem for å feire og spise litt.

Vant til jobb

Inger skal ha hele vakten selv, men hun gruer seg ikke til å gå på jobb på kvelden julaften. – Nei, jeg har et lite barn, så vi skulle feire julaften tidlig uansett. Dessuten er jeg vant til jobbing på julaften. I min forrige jobb skjedde det ofte, og i oppveksten forbandt vi ungene julaften med jobb. Vi drev gård på Rødven i Rauma og vi ventet bare på at pappa skulle komme hjem fra å kjøre tankbil eller brøytebil, for da kunne julefeiringen begynne.

– Dersom det blir for stille på julaften har jeg både tv, radio, aviser og håndarbeid. I min forrige jobb broderte jeg bunaden min på nattevakt. Og det blir sikkert mange hyggelige folk som betaler bompenger, som kommer til å ønske god jul. Jeg skulle kanskje gitt alle som kjører forbi en julegave. Kjøre gratis gjennom tunnelen, kanskje? Ha ha, nei det kan jeg ikke bestemme. Vi kan si en pepperkake til hver i stede.


Butikkdamen

– Jeg har ikke noe i mot å jobbe på julaften, det er en helt stemning blant oss ansatte og blant kundene, sier Monica Dahle Sylte på spørsmål om hun synes det er kjipt å forlate mannen og de tre barna i noen timer for å gå på jobb.

Utvidet

Hun jobber på Match Man & Woman på Moldetorget, og har vært i klesbransjen i byen i ti år. Fem av disse årene har hun jobbet på julaften. Tidligere år i to timer, men i år er åpningstiden utvidet til tre timer.

Og selv om ungene synes det er litt dumt at mamma blir borte midt på dagen, gleder Monica seg: – Det er koselig, og kundene er som regel i kjempegodt humør, selv om kanskje enkelte er litt stresset.

Hvem er det som kommer og handler på julaften?

– Det kommer litt an på. Damer har som regel plutselig oppdaget at de mangler strømpebukser til juleantrekket, eller så har de funnet ut at de trenger et nytt smykke til kjolen. Menn kommer stort sett for å hente julegaver til har lagt av til konen, eller så har de funnet ut at de trenger et par sokker ekstra. Stort sett er det småting det dreier seg om.

Er det nødvendig å ha åpent på julaften?

– Helt ærlig må jeg si at det ikke er det. De fleste klarer å ordne seg innenfor de åpningstidene som er. Men klart, når vi først har åpent, så benytter folk seg av tilbudet.

Byttedag

Monica er likevel klar på at hun klager ikke. – Nei, er du i denne bransjen, så vet du at det å jobbe på julaften er en del av yrket ditt. Men vi passer på at det blir annenhver. Og på julaften er folk ferdige med julestresset.

Da er det heller en annen dag som er mer stressende i julen. – Tredje juledag, sier Monica. – Det er den store byttedagen og det er en hektisk dag. Så i år tar jeg fri resten av julen etter den dagen, ha ha.