BRO, BRO, BILLE

Alt forblir minst like vakkert som nå, sier Harald Espeland og peker utover Moldefjorden. Langt der ute kan han se Tautra stikke opp av sjøen som en liten vorte. Hvis Møreaksen blir en realitet vil det gå tunnel under Tautra som skal erstatte ferjen mellom Molde og Vestnes. Videre blir det bru over Julsundet til Midsund og bru mellom Midsund og Aukra.

– Kanskje du vil se toppen av brua til Midsund over åsen der borte, men bruer er jo flott. Og vegen nordover til Gossen blir som en ny Atlanterhavsvei, det blir en opplevelse i seg sjøl.

Debatten

Da Jan Petter Hammerø tidligere i måneden måtte trekke seg fra stillinga som daglig leder for Møreaksen av helsemessige årsaker, ble sosialpsykolog, gründer, lobbyist, tidligere pr-rådgiver og prosjektleder Harald Espeland kastet inn i jobben.

– Å ta over etter tungvekteren Hammerø kan vel gi de fleste prestasjonsangst?

– Først og fremst synes jeg det er trist at Jan Petter havnet i den situasjonene han har havnet i. Han har brukt hele sitt voksne liv på utvikle denne regionen. Det hadde vært stas om han hadde stått ved roret når dette eventuelt kom inn i Nasjonal transportplan. For min del har jeg jobbet med Møreaksen siden 2008. Jeg føler ikke at jeg blir kastet inn i noen ukjent. Det er et bunnsolid prosjekt som jeg har veldig stor tro på.

– Men fortsatt er det hard debatt og steile fronter mot for eksempel tilhengerne av Romsdalsaksen. Det kan virke som om det bunnsolide prosjektet ditt er mer forankret i beslutningstakerne enn det er i folket?

– Fra Møreaksens side har vi forsøkt å informere om prosjektet hele tida undervegs, nettopp for at folk skal være klar over hvordan det beveger seg framover. Men Møreaksen er så grundig og gjennomarbeidet at det tåler debatt. Dessuten er det artig å kunne bryne argumenter mot hverandre. Så lenge vi holder oss til fakta.

– Din forgjenger mente at grunnen til alt bråket er at Budstikka har latt alle få slippe til med hva som helst i spaltene. Hva synes du?

– Jeg synes vel at media tidligere kunne stilt en del spørsmål om de tallene som ble lagt fram, men det har bedret seg. Ellers så merker jeg meg at Romsdals Budstikke enda ikke har hatt en egen mening i debatten, slik både Tidens Krav og Åndalsnes Avis har. Det vil være interessant å høre Budstikkas mening, dere sitter jo med en god oversikt.

Ferjeturen

Noen sier halvt i spøk at Espelands ivrige kamp for Møreaksen bunner i hans eget motvillige storforbruk av ferjeturer. Han har spredt sin arbeidskraft jevnt utover en rekke stillingsbrøker rundt i fylket og bruker langt mer ferje enn han liker å tenke på. Langt mer.

– Jeg har vanskelig for å se kosen i en ferjetur. Det er og blir et hinder på vegen til det du skal ha gjort. Og det er fortvilende å stå på Furneset og se bommen gå ned, og måtte ringe heim og si dessverre ... Men for den som absolutt vil ta ferje vil det fortsatt være nok av muligheter for det.

– Møreaksen skal knyte arbeidsmarkedet i regionen sammen. Men vi har jo hatt landfast forbindelse til Nordmøre lenge uten at det har blitt så mye pendling og sammenknytting av den grunn?

– Jeg tror at distansen er for lang og så er det litt anner- ledes struktur undervegs. Mot Ålesund har du mange populasjoner og variert næringsvirksomhet undervegs mellom byene.

– Eller så er det bare helt urealistisk å lage et felles arbeidsmarked i fogderifylket Møre og Romsdal?

– Nei, slett ikke. Bare det at man har vegen der med mulighet til å bruke den gjør noe med samfunnet. Det handler om mennesker dette, mennesker som finner nye måter å møtes på og samhandle på, og i og med at koplingen er så svak i dag mellom Molde og Ålesund så ligger det kjempepotensial for vekst der. Ikke bare i denne regionen. Vi skal snart ha en konferanse i Ålesund hvor det blir presentert forskningsrapporter som viser at Fergefri E39 vil gi stor vekst ikke bare i Møre og Romsdal, men også på Østlandet.

Insekter og biller

Når Harald Espeland ikke tenker på gigantiske tunneler og bruspenn til milliarder av skattekroner er han mest opptatt av biller og larver. Som prosjektleder for Vekst i Stordal skal han gjennom selskapet NorInsect lage forretning av å produsere dyrefor av insekter, biller og larver. En satsing som har fått betydelig oppmerksomhet. Resten av tida sin bruker han blant annet som styreleder for Stordal Aquaproduksjon, styreleder i Destinasjon Geirangerfjord og prosjektleder for Storfjordsambandet. I tillegg til Møreaksen, hvor han jobber etter behov.

– Fra bru til turisme til biller og insekter. Et stort spenn?

– Ja, i hvert fall i størrelse. Men faktisk så henger det sammen på en litt absurd måte.

– Ja vel..?

– Jeg har delt inn arbeids- livet mitt slik at jeg jobber med forretningsutvikling, næringsutvikling og samfunnsutvikling. Møreaksen er samfunnsutvikling som legger til rette for næringsutvikling – som Vekst i Stordal – som igjen gjør at vi kan ta det siste steget og skape forretningsutvikling som i NorInsect. Å jobbe med alle delene er fantastisk spennende.

– Stressende å ha så mange baller i lufta?

– Nei, tvert imot. Det gjør at jeg kan rense hodet for tanker og lade om. Når jeg snakker om insektmel kan jeg ikke tenke på Møreaksen.

Gaselle

Harald Espeland har aldri funnet seg til rette i en typisk ni til fire jobb. Det er lite å gjøre med, han er arvelig belastet. Moren Ellen Espeland bygget opp Den Gode Smak på Moldetorget, og broren Magnus Espeland eier sykkelbutikken Reser. Da Harald Espeland for ti år siden flyttet tilbake til Molde etter og tatt utdanning og jobbet i Trondheim, gikk han straks i gang med å etablere Tibe Samfunn AS. Det gikk såpass bra at han havnet på den attraktive Gaselle-lista til Dagens Næringsliv i 2012, for øvrig samtidig med moras bedrift. Sin første forretning startet han i barndommen på Kvam. Han så potensialet i sine utrangerte leiker og utleste tegneserier. Lillebror Magnus ble hentet inn som partner, forretningsplanen ble klekket ut og butikken åpnet.

– Men så oppsto den situasjonen at over gata var det en som het Raymond som startet en konkurrerende butikk. Det ble en veldig vanskelig konkurransesituasjon, helt til vi fant ut at vi skulle gå i dialog med Raymond. Det endte med at vi slo oss sammen, og startet en felles butikk, HaRaMa. Jeg tror butikken gikk ganske bra etter datidas standard, minnes Espeland, som også tjente noen kroner på å lage avisa Vestlandsposten som han solgte internt i familien. Innholdet var stort sett intervju med bror Magnus. En god del år seinere spedde han på studielånet ved å selge crepe-pannekaker på Rådhusplassen under jazzfestivalen.

Tittelen

«Veldig rolig», sier noen som kjenner Harald Espeland.

«Nesten irriterende tålmodig. Og tilpasningsdyktig. Flink til å ta pulsen på en forsamling.»

- Er det psykologistudiene som har gjort deg slik?

– Sosialpsykologien handler om relasjoner mellom individer, og jeg har en veldig sterk filosofi om at utviklingsarbeid krever konstruktive og positive relasjoner mellom folk. Og da kan man ikke bare kjøre på med sitt. Man må lytte også. Det er kanskje derfor jeg blir oppfattet som rolig og tilpasningsdyktig.

På nettsida til Tibe, som han fortsatt er samarbeidspartner med, står han oppgitt med en masse spesialkompetanse i blant annet utvikling og implementering av kommunikasjonsstrategier, omdømmebygging, krisekom- munikasjon, analyse og medierådgiving.

– Så hvilken tittel ønsker mediepåvirkeren i deg å se på denne artikkelen?

– Hva?

Espeland ser oppriktig overrasket ut.

– Er det sånn at man får bestemme sjøl?

– Selvfølgelig ikke. Men om du kunne?

– Nei, da må jeg tenke meg om.

Noen dager seinere plinger det inn en tekstmelding:

– «Bro, bro bille».