Årlig dårlig

Like sikkert som at bladene faller av trærne hver høst, har vi sesonginfluensa og forkjølelse i vente. I perioden desember til april sprer smitten seg.

Disse sykdommene har vært til plage og irritasjon i uminnelige tider. Naturlig nok har folk prøvd det meste – urtemedisin og kjerringråd, overtro og skolemedisin – for å forebygge og lindre plagene.

Urtemedisin

Rolv Hjelmstad er botaniker og urteekspert, og driver nettstedet Urtekilden. Urter kan ikke kurere influensa eller forkjølelse, men riktig bruk av urter kan både forebygge og korte ned selve sykdomsforløpet, forklarer Hjelmstad.

– Sunt kosthold og høyt inntak av C-vitaminer kan forebygge sykdom, men har man først blitt syk, kan det ta sin tid å komme seg igjen. Urter kan allikevel korte ned liggetiden litt. Hvitløk hjelper mot virus. Solhatt styrker immunforsvaret og har en viss forebyggende effekt på virus. Svarthyllsaft kan korte ned sykdomsperioden ved influensa, men det er viktig å ta det med en gang du merker symptomer.

Det finnes også urter som gjør selve sykeleiet lettere.
– Salisylsyre kan dempe feber. For dem som sverger til rene urter, er mjødurt et febersenkende alternativ, tipser Hjelmstad.
Rolv Hjelmstad merker økende interesse for helbredende urter. Den enkle tilgangen bidrar antakelig til populariteten.
– Hvitløk og solhatt får du kjøpt nærmest overalt. Svarthyllsaft får du på apotek eller i helsekostbutikker, mens mjødurt må du lete litt etter. Urter blir gjerne puttet i den sekken som kalles «kjerringråd», som kjennetegnes av å være helsebringende, men udokumenterte.

Kjerringråd

Miriam Wicklund er journalist i NRK. På 80– og 90-tallet samlet hun inn kjerringråd fra NRKs radiolyttere, noe som førte til flere bokutgivelser.

– Kjerringråd er gamle husråd som har overlevd i lange tider. Poenget er at det virker, men man vet ikke hvorfor. Når naturvitenskapen tar tak i rådene, slutter de å være kjerringråd, sier Miriam Wicklund.
For å unngå forkjølelse og influensa, finnes det mange råd.
– I utgangspunktet må man holde kroppen i god form. Gjør det til en vane å massere føttene, gjerne mellom tærne. Det gir god blodsirkulasjon. Man kan også smøre mentholatum samme sted. Varme og kalde fotbad om hverandre, såkalte vekselbad, får også opp sirkulasjonen. Ellers er det viktig å få nok søvn, sier Miriam Wicklund.
Hun mener imidlertid at det ikke trenger å være så ille å bli forkjølet.
– Mange følere seg lettere i kroppen etter sykdom, noe som er forståelig, i og med at kroppen har fått renset seg.
Kjerringråd finnes over hele verden, og mange ligner på hverandre, selv om de kanskje begrunnes forskjellig i Norge og Tibet.
– Med det samme du kjenner symptomer komme, kan du ta 20 hele pepperkorn som svelges ned med et glass vann. Dette er varmende krydder, som ingefær og chili. En tibetansk lege forklarte meg at å ta pepper på denne måten, bringer balanse til kroppen. Når du begynner å bli syk, blir du som regel kald. Derfor hjelper varmende krydder. Men dette bør unngås av folk med magesår.

Folkehelsa

Lege Siri Helene Hauge ved Folkehelseinstituttet anbefaler generell sunnhet for å forebygge forkjølelse.

– Det lureste man kan gjøre, er også det mest selvsagte, nemlig å holde seg unna syke mennesker. Dette er vanskelig, spesielt når man har syke barn. For å unngå influensa kan man ta influensavaksine. Det er noe vi anbefaler til risikogrupper. For forkjølelsesvirus finnes ingen vaksine. Man bør ha best mulig håndhygiene, spise variert og sunt, og ikke røyke.
Hauge avviser ikke kjerringråd og urtemedisin, men påpeker at det i beste fall kan lindre sykdom, og langt fra kurere.
– Det heter seg jo at hvitløk og C-vitaminer hjelper på forkjølelse, men det er lite dokumentert. Ingen slike preparater kan kurere infeksjoner. Det beste rådet til syke er å holde seg i ro og drikke nok vann. For influensa kan man ta Tamiflu helt i begynnelsen, mot forkjølelse er det ingenting som virker, annet enn tålmodighet
Folkehelseinstituttet overvåker det totale sykdomsbildet og råder folk deretter.
– I år er foreløpig det lite influensa. Har man først blitt smittet, bør man være hensynsfull og ikke smitte andre. Det er kanskje den beste måten for alle å unngå sykdom på.

Fakta om influensa og forkjølelse

* Forkjølelse: Mild virusinfeksjon i nesen og halsen. Den vanligste infeksjonssykdommen hos mennesker, med gjennomsnittlig litt over én infeksjon per år per person.

* Influensa: Kommer til Norge i løpet av vinterhalvåret. Da har viruset allerede vært på en lang reise. Også på den sørlige halvkule skjer influensautbruddene i vinterhalvåret – fra april til oktober. Derfor er vaksinen klar når viruset kommer til Norge. Influensavaksine bør tas i løpet av høsten. Full beskyttelse oppnås etter én til to uker.

* Kjerringråd: Råd uten vitenskapelig bakgrunn. Tilbyr løsninger på hverdagslige problemer som forkjølelse, hikke og vanskelige flekker på klær. Hvor godt kjerringrådene virker, er omdiskutert.

* Medisinske urter: Planter som brukes til å forebygge, lindre eller lege sykdommer. Urtemedisin kan komme inn under kjerringråd. Eksempler: Salisylsyre virker smertestillende, febernedsettende og hemmende på betennelsesreaksjoner. Salisylsyre utvinnes av barken fra vier- og pilearter, og ble brukt allerede i romertiden. Mjødurt er en nytteplante brukt i fremstillingen av aspirin. Mjødurt ble også brukt i forbindelse med rengjøring, på grunn av behagelig duft og bakteriehemmende egenskaper.

(Kilder: Store norske leksikon, Wikipedia, Folkehelseinstituttet)

Mer mykoplasma enn normalt

Mykoplasmer er bakterier som gir luftveisinfeksjoner, for eksempel lungebetennelse. I høst ser det ut til at det blir flere utbrudd av mykoplasmer enn andre år.

– Vi har registrert mer mykoplasmer i Danmark enn vanlig. Mykoplasmer kan man ikke vaksinere seg mot, men heldigvis går luftveisinfeksjonene over av seg selv. Man må ta de vanlige forholdsreglene, som å leve sunt og ha god håndhygiene. Om luftveisinfeksjonen ikke går over av seg selv, må man gå til lege for å få antibiotika, sier Siri Helene Hauge ved Folkehelseinstituttet.

Vintersykdom

Influensa kommer i vintersesongen, når det er lavere intensitet i sollyset. Selve influensaviruset er til stede om sommeren også, men det blir ikke utbrudd som om vinteren. Årsaken kan være at vitamin D lages i huden om sommeren, når UVB-stråler fra solskinn treffer huden. Om vinteren dannes det ikke vitamin D i huden. Influensa forekommer altså når D-vitaminverdiene er lave, og forskning tyder på at det kan være forebyggende å få i seg ekstra D-vitaminer om vinteren.

(Kilder: Frisksomenfisk.com, forskning.no)