En usminket fasade

Lei av å skrape og male huset med få års mellomrom? Ubehandlet kledning, som gråner naturlig à la gammel seterbu, er i vinden – og tåler været.
Bolig

Lei av å skrape og male huset med få års mellomrom? Ubehandlet kledning, som gråner naturlig à la gammel seterbu, er i vinden – og tåler været.

Hver sjuende sommer er vi der igjen: På stigen, med skrapen og malerkosten. Eller på telefonen, nervøst ringende til malermestere med budsjettveltende anbud. Vi blir etter hvert gode i polsk-engelsk, men studerer forskjellen på drygolin og drygodatt med stigende usikkerhet.

Må det være slik? Ikke hvis du skal bygge nytt hus, eller sette opp ny ytterkledning. Da har du muligheten til å velge en tradisjonsrik, ubehandlet kledning – som både er arbeidsbesparende og miljøvennlig. Mange synes til og med at de umalte trefasadene er vakre.

Sølvgrå patina

– Jeg foreslår fortrinnsvis ubehandlede fasader, og gjerne av furu, vårt mest tilgjengelige treslag. Ubehandlet kledning patineres naturlig, og blir bare vakrere og vakrere over tid, sier arkitekt Kim Skaara.

Han påpeker at slike fasader sparer huseieren for både tid og penger til vedlikehold – det eneste de eventuelt kan trenge, er en husvask en gang iblant.
– Byggteknisk fordrer disse kledningene knappe detaljer, slik at huset utsettes for sol og regnvann jevnt over det hele. Hvis ikke får man en veldig ujevn patinering. Samtidig er det slik at beskyttede fasader har lengst levetid, men da må man være nøye med gode dryppkanter, råder arkitekten.
Vann som renner langs veggen fra beslag, kan lage skjemmende sørgerender – på samme måten som på lyse, malte hus. Under utspring og takutstikk, der solen ikke slipper til, får man en langsommere patinering. I tillegg til gjennomtenkt arkitektur kan det hjelpe å påføre jernvitriol på hele kledningen. Jernvitriol påskynder patineringsprosessen, og man får raskere en sølvgrå overflate.

Umalt gran

Gran er det vanlige valget til malt panel. Men selv gran kan stå umalt i de tørreste strøkene av landet.

– Gran er riktignok blant de treslagene som er nederst på holdbarhetsskalaen. Men i praksis ser vi at selv gran kan stå ubehandlet i flere titalls år på fjellet og på Østlandet, sier sjefingeniør Bjørn Jacobsen ved Norsk Treteknisk Institutt.
Gran vil likevel ikke være det naturlige valget for folk som planlegger å la kledningen stå umalt. Da velger man heller de mest råtebestandige treslagene, det vil si furu, lerk, osp, eik eller sedertre. For de treslagene som har kjerneved – som furu, lerk og eik – er det avgjørende at man bruker minst 90 prosent kjerneved, og minst mulig av yteveden.

Evigvarende eik

– Eik er et fantastisk treslag. Eika vokser først i 500 år, deretter bruker den 500 år på å dø. Mens en bjørk derimot råtner og velter over ende like etter at den er ferdig med livet, sier Ole Svenneby, som driver med trelast i tredje generasjon.

Bjørk er fint innendørs, forstår vi, men ute er eika uslåelig, i hvert fall for den som tenker varighet:
– Den eldste kledningen av eik jeg vet om, er fra 1080, på en stavkirke på Gotland. Nest etter moder gråstein er eika det mest holdbare vi har. Og vi tar den ut fra skoger i Sør-Norge med rikelig tilvekst, sier Svenneby.
Svenneby Sag & Høvleri ble bransjekjendiser etter at de leverte ubehandlet osp som kledning til kongefamiliens hyttegrend på Mågerø. De har profilert seg på å kun å levere rent tre av høy kvalitet, og overlater alt av trykkimpregnert og Kebony-behandlet virke til andre.

Lekker osp

Stikkordet «osp» setter også i gang ovasjonstaler fra Ole Svenneby. Ospa er riktignok ikke like langlivet som eika, men holder lenger enn mange tror:

– På Agatunet i Hardanger har en fin ospefasade stått i rundt hundre år. Hundre år på det fuktige Vestlandet er ikke dårlig, poengterer Svenneby.
Han forteller at ospa lett tar opp fuktighet, men gir den fra seg igjen like raskt. Derfor er en luftig konstruksjon vesentlig, og stykker av endeved skal ikke ligge tett inntil hverandre.
– Ospa er veldig lys, vårt hviteste treslag, og etter noen års naturlig patinering får ospa den lyseste, edleste sølvgrå fargen av alle trekledningene, sier Svenneby.
Alle treslagene har sine fortrinn og sine særheter som arkitektene må kjenne. Når arkitektens linjer og sagbrukerens erfaring går hånd i hånd, blir resultatet varig og vakkert. Hvis man liker ubehandlet tre, vel å merke. Stadig flere vil ha det på sine hus og hytter, melder både arkitekt Kim Skaara og bransjeforeningen Norsk Treteknisk Institutt. Men vår mann på treinstituttet, Bjørn Jacobsen, er ikke uforbeholdent med på notene:
– Jeg er såpass gammel at jeg velger å male huset mitt. Fordi jeg synes det er penest. Men naboen min, han har valgt ubehandlet lerk. Det synes han er fint. Man han er en god del yngre enn meg, da.

Treslag til ubehandlet kledning

* Furu: Har kjerneved og yteved, bare kjerneveden skal brukes til kledning. Kjerneveden er meget råtebestandig på grunn av harpiksstoffer. Kan få småsprekker, men dette har kun estetisk betydning.

* Lerk: Som furu, men med større andel kjerneved.

* Eik: Et hardt, tungt og veldig holdbart treslag. Har mye av den gode kjerneveden, og lite yteved. Kan både sprekke og vri seg, og man må derfor ned i bordbredde for å redusere kreftene i materialet. Det aller mest råtebestandige treslaget på grunn av mye garvesyre. Mørk brun farge som patineres til mørk sølvgrå, mot svart ved bruk av jernvitriol.

* Sedertre: Ekstremt presist treslag som ikke vrir seg eller får sprekker. Rødlig farge, med individuelle forskjeller fra tre til tre. Blir lyst sølvgrått, nesten like lyst som osp. Importeres fra USA og Canada.

* Osp: Livlig bevegelsesmønster, men står fint på veggen når det settes opp riktig. Får absolutt ingen sprekker. Både fuktes og tørker opp raskt, derfor er god lufting er vesentlig. Nesten hvit farge, som får en spesielt fin, lys sølvgrå patina.

* Treslagene over brukes som de er fra naturen. Andre alternativer er tre som er forsterket gjennom varmebehandling, og tre som er trykkimpregnert (med kobber) eller kebony-impregnert (med stoffer fra sukkerindustrien). I disse tilfellene brukes mange ulike treslag, men ikke kjerneved, fordi den er for tett til å ta imot impregneringen.

(Kilder: Svenneby Sag & Høvleri, Skaara Arkitekter, Treteknisk Institutt)



Dette koster det

* Granpanel: 150–200 kr per m²

* Eik og sedertre: 450–500 kr per m²

* Osp, samt kjerneved av furu og lerk: 250 kr per m²

* En gjennomsnittlig villa trenger 150 kvadratmeter panel. Granpanel (som er det vanligste til malte hus) kommer da på rundt 25.000 kroner. Furu og lerk kommer på 37.500 kroner, mens eik og sedertre kommer på rundt 80.000 kroner.

* Ved granpanel som skal males, må man legge til prisen for første gangs maling/beising, og ny overflatebehandling hvert 6.–8. år.

* Levetid for ubehandlet kledning av god kvalitet er like lang som for malt panel som vedlikeholdes jevnlig, 50-60 år eller lenger.

(Priser innhentet hos Svenneby Sag & Høvleri)



Umalt tradisjon

* Malt panel ble populært med panelarkitekturen på 1700- og 1800-tallet. Før dette var de fleste norske bygninger sølvgrå og umalte.

* På 1990-tallet ble umalt kledning populært igjen, ikke minst blant arkitekter som var opptatt av bygningshistoriske røtter, miljøvennlighet og jordnærhet.

* I dag blir stadig flere bygninger kledd med ubehandlet panel. Tendensen er sterkest på fritidsboliger, men også tydelig for eneboliger, leilighetsbygg og offentlige bygg.

(Kilde: Skaara Arkitekter)



Jernvitriol

* Jernvitriol kan brukes for å få trekledningen til å gråne raskere. Jernvitriol er jernsulfat med krystallvann, og leveres som pulver.

* Anbefalt utblandingsforhold er 30 gram jernvitriol per liter vann. Påføres med malerpensel.

* Når overflaten er tørr, blir den svakt grågrønn, men grønnfargen forsvinner etter hvert og erstattes av en sølvgrå til gråbrun farge. Uten jernvitriol vil kledning uansett gråne naturlig i løpet av ett til fem år.

* Jernvitriol gir ingen beskyttelse mot sopp/råte, og brukes kun av estetiske hensyn.

* På treslag med høyt garvesyreinnhold, som eik, kan jernvitriol gi en mørk, nesten svart farge som kan lysner noe med tiden.

(Kilde: Norsk Treteknisk Institutt)