Ti år med dugnadsleksikon

Det er belønning nok å bidra til folkeopplysning, mener wikipedianerne. På ti år har frivillige skapt verdens største leksikon på dugnad.

De kaller seg wikipedianere. De har kunnskap, og de deler den gratis. De bruker timevis på å lese seg opp for så å skrive til glede for andre. De tar bilder og donerer til fotobasen. De retter kommafeil og upresisheter der de finner det i andres artikler. Over hele verden bidrar millioner av personer i det som har blitt kalt det største demokratiske løftet i vår tid – nettleksikonet Wikipedia.

– Du er nok ikke her hvis du ikke er tilhenger av folkeopplysning som idé, tror Helge Høifødt, en av rundt 50.000 norske wikipedianerne.
Men det handler langt ifra bare om idealisme, forsikrer han. For det er gøy. Det er givende. Ja, rett og slett avhengighetsskapende for flere.
Bare spør Lars Roede, arkitekten med doktorgrad i arkitekturhistorie, tidligere bygningsvernsekspert og nåværende museumsarbeider. I en alder av 66 år har han endelig funnet sin «greie».


– Min barndoms aktivitet var å lese i leksikon. Jeg kan huske at jeg satt inne og leste i leksikon, mens de andre guttene var ute og spilte fotball. Derfor er det artig at jeg i dag selv er med å skape et leksikon. Sirkelen er på en måte sluttet, sier Roede muntert.
 Roede og Høifødt er blant de såkalt «tunge brukerne» på den norske Wikipedia-utgaven. Det betyr at de minst 100 ganger i måneden går inn og bidrar på ulike måter med å bygge opp og forbedre nettleksikonet, «et ord av gangen, en artikkel av gangen», som ifølge grunnleggeren, amerikaneren Jimmy Wales, er selve Wikipedia-metoden.

Latterliggjort

«Da jeg begynte å prate med folk om Wikipedia for ti år siden, fikk jeg noen rare blikk» har Jimmy Wales selv fortalt om oppstarten i 2001. Svært få fant noe fornuft i ideen om at frivillige fra hele verden skulle komme sammen for å lage en samling kunnskap og så dele den videre gratis. Ti år etter må skeptikerne tørke av seg gliset: 380 millioner mennesker verden over bruker Wikipedia hver måned og nettstedet har blitt den femte mest brukte i verden. Ikke minst har leksikonet hatt tsunamilignende konsekvenser for den etablerte leksikonbransjen. Institusjoner som Encyclopædia Britannica og Store Norske Leksikon (SNL) har sett inntektsgrunnlaget sitt forsvinne, blitt motvillig tvunget over på gratisversjoner på nett og har måttet åpne for bidrag fra leserne. I dag rister de fleste på hodet over at det bare for seks år siden faktisk var et marked for å selge papirleksikon til over 12.000 kroner i Norge.

Men ifølge Jimmy Wales var det aldri en målsetting å ta rotta på leksikonbransjen. Målet er langt større. Flere ganger har Wales uttalt at Wikipedia kommer til å redde verden. Ved å spre fakta og informasjon til alle som tidligere ikke har hatt tilgang til det, skal nettstedet bidra til å hindre undertrykking og manipulasjon av sannheten. I dag eksisterer Wikipedia på 200 språk. For mange av dem er Wikipedia det første leksikonet som noensinne har eksistert.

Vandaler

Manipulasjon av sannheten er samtidig en av de vanligste ankepunktene mot Wikipedia selv. Siden hvem som helst i prinsippet kan legge inn hva som helst av informasjon, kan nettstedet lett misbrukes. Daglig tulles og bølles det med et utall artikler. Typisk er det skoleelever som liker å tulle med artikler om kjønnsorganer. I mer alvorlig saker kan artikler ende opp med å bli låst for å forhindre endeløse slette- og rettekampanjer. Dette er tilfelle for blant annet artikler om konflikten i Midtøsten og om folkemordet på armenerne.

– Men det er en misforståelse at ting ikke blir sjekket og kontrollert på Wikipedia, sier styreleder Jarle Vines.
Han peker på at bare for den norske versjonen finnes det 70 administratorer som overvåker alle endringer som blir gjort, i tillegg til en dedikert gjeng med brukere.

Etterlysning: Kvinner

Jarle Vines inntreden på Wikipedia ble gjort av kjærlighet. Han oppdaget at det ikke sto noen ting om byen hvor hans russiske kone kom fra – Novosibirsk, Russlands tredje største by – og tok på seg oppgaven. Siden har det blitt utallige artikler om alt fra fotball til oljevirksomhet. Helge Høifødt ble bedt av sjefen om å skrive på Wikipedia om sin egen arbeidsplass, Statens helsetilsyn. Han fikk en kontant tilbakemelding om at det ikke passet seg å skrive skrytete om egen arbeidsplass i et leksikon. De uærbødige og umiddelbare tilbakemeldinger og muligheten til å skrive om ting han er opptatt av, tiltalte Høifødt, som de siste årene har bidratt med rundt 150 artikler om ulike områder i Oslo. Lars Roede klikket seg inn ved en tilfeldighet og oppdaget feil som han begynte å rette opp.

Tre ulike veier inn, og like ulike er folk som skriver på Wikipedia, mener de tre herrene. Bortsett fra ett dominerende fellestrekk: Den typiske wikipedianer er en mann.
– Det føyer seg kanskje inn i et generelt mønster der kvinner leser skjønnlitteratur, mens menn leser mer faglitteratur og biografier, undrer Jarle Vines.


– Dessuten er det vel slik at kvinner skal vite langt mer enn menn før de tør å skrive.
Resultatet er uansett et skjevfordelt leksikon tematisk sett.
– Vi vil virkelig appellere til kvinner om å skrive. Vi har store mangler på for eksempel mat, bunader, husflidshistorie, motehistorie, klær, hekling eller hva nå som er typiske kvinnekategorier, sier Vines.

Kan man stole på Wikipedia?

– Det er så store kvalitetsforskjeller mellom de ulike artiklene og de ulike språkversjonene at det er umulig å vurdere kvaliteten på Wikipedia under ett, fastslår forsker Helena Francke ved institutt for biblioteks- og informasjonsvitenskap ved Högskolan i Borås i Sverige. Francke er med i et svensk forskningsprosjekt om skoleelevers bruk av Wikipedia.

– Noen artikler er kjempebra, mens andre ikke er det. Nettstedet er derfor bra som en første kilde, men man bør også sjekke med andre kilder, anbefaler hun.


Francke fremholder samtidig at flere Wikipedia-versjoner har jobbet med å forbedre kvaliteten de siste årene. Å kildebelegge alle påstander og å legge ved referansesamlinger til artiklene er en viktig del av dette arbeidet.

Fakta Wikipedia

*wikipedia.org er en encyklopedi (leksikon) som skrives av frivillige bidragsytere på internett. Alle kan skrive artikler eller gjøre endringer i eksisterende artikler.

*Wikipedia er en wiki, hvilket betyr at alle kan redigere innholdet. Det hawaiianske ordet «wiki» betyr rask.

*Prosjektet ble startet i 2001 av amerikanerne Jimmy Wales og finnes i dag på godt over 200 språk med til sammen 16 millioner artikler. Sett som hele er Wikipedia verdens største leksikon.

*Wikipedia utgis av Wikimedia-stiftelsen, en ideell stiftelse basert i Florida i USA.

*Den norske utgaven startet så smått i 2001, men ble etter kort tid lagt ned igjen før den gjenoppsto i 2004. Det finnes en versjon både på bokmål og nynorsk. I tillegg finnes det en samisk versjon som er i oppstartsfasen. Bokmålsutgaven har 248.000 artikler. Nynorskversjonen har 62.000 artikler.

Forbruker

0–80 på 43 sekund!

Fiat har laget mange artige biler. En av disse var Fiat Multipla, som allerede i 1956 lanserte en liten rar flerbruksbil med tre seterader.

Ford best og verst i billystest

NAF har testet lysene på nye biler i fem år.

Bygger lavblokker i Årølia

27 nye selveierleiligheter i første byggetrinn.

Forventer storinnrykk

Distriktets største loppemarked arrangeres denne helga.

Middag på under 30 minutter

Å lage sunn middag fra bunnen av trenger ikke ta lenger tid enn å åpne en pakke ferdigmat.

Lyngheim evakuert og brua stengt

Værmelderne mener det vil regne i Rauma de neste ti dagene. Det er dårlig nytt for de som bor utsatt til under Mannen.

Har ikke endret vurderingene

Freifjordtunnelen er sårbar, og Hjelset er bedre for helikoptertrafikken, mener Norconsult.