- Alvorlig hendelse

Uheldig: - Uheldig at medarbeideren i tårnet Årø ikke kan se rullebane og instrumentpanel. samtidig som vedkommende visuelt følger lufttrafikk sør for rullebanen, sier Havarikommisjonen for transport. Foto: Bjørn Brunvoll

- En alvorlig luftfartshendelse med reell kollisjonsfare, sier Havarikommisjonen om en nærpassering mellom en SAS-maskin og et småfly over Molde.

Egil H. Torvik

MOLDE: Det var en SAS Fokker 50-maskin på veg fra Molde til Bergen og et Cessna 172 småfly fra Værnes som var involvert i hendelsen den 21. august 2005.
Avstanden mellom flyene var 60 meter vertikalt, og 1,1 kilometer horisontalt.

I det aktuelle tidsrommet var det lavt skydekke på Vigra, som gjorde at fly ikke kunne lande der. Cessna-flyet, samt to Boeing 737-maskiner, valgte derfor å fly til Årø.

Oppfattet ikke

Av rapporten fra Havarikommisjonen for transport, går det fram at piloten på Cessna-flyet ikke kan ha oppfattet informasjonen han fikk fra tårnet på Årø om at SAS-flyet ville gjøre en høyresving etter avgang. Cessna-piloten har uttalt at han antok SAS-flyet ville gjøre en standard venstresving .

Havarikommisjonen sier faren for sammenstøt i hovedsak ble avverget ved at besetningen på SAS-maskinen fulgte forslag til unnvikelsesmanøver fra flyets kollisjonsvarslingssystem, ved å stoppe klatringen i ca. 1.500 fots høgde.

Uheldig

I sin rapport retter Havarikommisjonen også fokus mot forhold ved selve flyplassen på Årø.

Tårnet på Årø ligger sør for rullebanen. Plasseringen gjør at arbeidsposisjonen til medarbeideren der er vendt mot rullebanen. For visuelt å observere trafikk som sirkler før landing, må vedkommende snu seg 180 grader i forhold til sin arbeidsposisjon, hvor telefon- og instrumentpanel - samt de såkalte trafikkstrippene befinner seg.

Kommisjonen sier den anser det som uheldig at medarbeideren i tårnet ikke kan se rullebane og instrumentpanel samtidig som vedkommende visuelt følger lufttrafikk sør for rullebanen.

Mangler radar

Flyplassen på Årø har ikke radar.

- Det Havarikommisjonen egentlig peker på, er muligheten for å skaffe mer informasjon. En normal løsning på det kan være å etablere radartjeneste, slik at medarbeideren i tårnet på Årø ser på en skjerm i stedet for ut i lufta. Dette blir vurdert. Det vurderes å innføres radartjeneste ved flere flyplasser som er uten flygeledere, slik som Molde. En radar kunne gitt medarbeideren i tårnet bedre forutsetninger for å lese trafikkbildet, sier John Offenberg.

Han forteller at Avinor nå har et forsøksprosjekt med radar på flyplassen i Brønnøysund.

- Dersom det blir vellykket, vil vi kunne få radar på Årø, sier John Offenberg.

Flygeledere?

Havarikommisjonen kommer i rapporten også inn på at Årø ikke har egne flygeledere, men såkalte AFIS-fullmektiger. Det er flygeledere på Vigra og Kvernberget som koordinerer luftrommet over Molde. Ifølge kommisjonen er Årø den eneste norske stamruteflyplass på fastlandet hvor det ikke ytes flygekontrolltjeneste - det vil si har egne flygeledere.

Kommisjonen mener imidlertid at hendelsen ikke skal være avgjørende for en så stor endring som etablering av kontrollert luftrom og tårnkontrolltjeneste ved Molde lufthavn.

John Offenberg sier en har gjennomført en analyse av tjenesteform for tårntjenesten på Årø, og hvordan den skal utøves.

Ifølge John Offenberg går denne vurderingen på flere forhold. Blant disse er såkalt luftromstruktur, det vil si hvordan en organiserer luftrommet over Molde og Møre. og hvilken type personell som skal utøve lufttrafikktjeneste fra tårnet ved Molde lufthavn.

Se flere nyheter fra Molde

Publisert lørdag 06. februar 2010 kl. 06:00.