Flyktning med seksere

Mønsterelev: Kvoteflyktning Mabek Nyang Deng (19) fra Darfur-provinsen i Sudan går ut som mønsterelev med toppkarakterer ved Fræna videregående skole i vår. – En vanvittig arbeidsinnsats og prestasjon, sier pedagogisk Hallvard Aarø.Foto: Per Kåre Tveeikrem

Kvoteflyktning Mabek (19) i Elnesvågen har framtidsplanene klare. Utdannelse og jobb som sivilingeniør i Norge.

Per Kåre Tveeikrem
per.kare.tveeikrem[AT]r-b.no

Fræna: – Jeg vil ha en høgere utdannelse, sier Mabek til Romsdals Budstikke. – Helst vil jeg bli sivilingeniør, hvis det går an. Har søkt nanoteknologi ved NTNU i Trondheim til høsten. Håper bare at det har gått godt i norsk til eksamen. Er litt spent på det.
– Tenker å bosette meg i Norge for resten av livet. Har familien her i Elnesvågen. Det har veldig mye å si for meg. Et stort pluss, sier Mabek Nyang Deng (19) til Romsdals Budstikke.

Borgerkrig.

Avgangseleven ved Fræna videregående skole har imponert alle stort. Aller mest fordi han ikke kunne et norsk ord eller noe om norsk tenkesett for bare fire år siden.
Mabek forteller at faren (72) opprinnelig var offiser i Darfur-provinsen i Sudan. Borgerkrigen gjorde at han tok med seg familien og flyktet til Etiopia da Mabek bare var 1-2 år gammel. Der levde de i FNs flyktningleir helt til familien kom til Norge og Elnesvågen som kvoteflyktninger for fire år siden.

Norskproblemene.

– Mens enkelte andre flyktninger er analfabeter eller har svært sporadisk skolegang, kunne Mabek like mye realfag som en ungdomsskoleelev i Norge, sier Aarø.
– Problemet var at han ikke kunne noe om norsk språk, norsk tenkemåte eller norske begreper. Mabek er nuer. Det er det større overgang fra hans morsmål til norsk, enn fra norsk til kinesisk. Men en ting er å lære ordene. Noe helt annet å forstå den faktiske betydningen – selve innholdet – i dem.

Uten skriftspråk.

Samtidig måtte Mabek lære hvordan det norske samfunnet virker, hvordan norsk væremåte er, for at ordene skulle få mening. Dette gjorde overgangen enda vanskeligere for ham.
Et annet problemer er at nuer knapt eksisterer som skriftlig språk. Noen ordliste finnes ikke. Dermed mangler også begrepsapparatet andre får ved å beherske eget språk. Det gjorde overgangen enda vanskelige for ham. Han måtte lære alt dette fra grunnen, sier Aarø.
– Jeg vet kun en bok på nuer. Det er Bibelen. Nå holder far på å skrive historien til nuerne, sier Mabek.

Arbeidshest.

Mabek ble derfor frarådd å starte ved videregående skole etter bare ett år i Norge. Han lot seg ikke rokke på dette punktet. Selv om eksamenssensuren ikke har falt ennå, slår Aarø fast at Mabek uansett er en toppelev. En av de beste ved skolen.
– Han har hatt seksere og andre meget gode karakterer hele tida. Sannsynligvis er han veldig evnerik, men først og fremst skyldes toppkarakterene at han arbeider kolossalt. Han er til de grader en mønsterelev, som også virker stimulerende på andre flyktninger. En helt vanvittig prestasjon å gjøre noe sånt, sier Aarø.
– Jeg leser lite grann... smiler Mabek.
Protest fra Aarø fikk Mabek til å korrigere seg selv.
– Jeg jobber 4-5 timer etter at jeg kommer heim fra skolen, sier Mabek.
Ny protest fra Aarø: – Husverten sier at uansett når han titter inn på hybelen, så sitter du og leser. Kommer han klokka 05.30, så sitter du der. Kommer han klokka 22.00, så leser du da også. Så 4-5 timer daglig må være altfor lite, sier Aarø.
– Når jeg skal ha prøver, så leser jeg mer, vedgår Mabek og skryter av skolen.
– Det har vært veldig kjekt å gå her. Har blitt kjent med mange. Dessuten har jeg gode lærere som hjelper meg. Mye, mye..., sier Mabek.

Publisert mandag 19. juni 2006 kl. 06:00.