Vind. Vær. Uinteresserte tilskuere. Konflikten med Nord-Korea. Alt dette må ha vært på IOCs bord da Pyeongchang likevel fikk OL.

OM OL: De siste som skal ha kjeft for at det blåser og er folketomt på tribunene, er koreanerne.
vintersport

PYEONGCHANG: Denne onsdagen hagler nødvarsel-meldingene inn på telefonen. Jeg får forklart at meldingene handler om sterk vind, og heldigvis ikke noe verre.

Ute i OL-området blåser det så mye at mennesker må evakueres, enda flere øvelser i et allerede presset program må avlyses og de mest uheldige må på sykehuset for å få skyllet øynene sine for støv.

Det er ingen festdag for OL i Pyeongchang.

«Det er sterk vind. Vær forsiktig», er budskapet i meldingene som kommer med jevne mellomrom i Pyeongchang.  Foto: Skjemdump

Ikke noe postkort

Men hei, det er dette som er utendørsidrett.

Skiskyting, hopp, alpint, kombinert, langrenn skjer utendørs. Der kan det blåse. Regne. Snø. Eller ikke snø, som i Pyeongchangs tilfelle.

Mangeårig IOC-medlem Gerhard Heiberg sier til VG at været aldri var noe tema i søknaden da byen for tredje gang solgte seg inn i kampen for å få vinterlekene. Koreanerne fortalte en historie om at de har 110 dager i året med temperaturer under frysepunktet og snøsikre forhold.

Men ingen styrer snøen. Du kan kikke opp mot himmelen og vente på den så lenge du vil, men det er ikke alltid den kommer. Derfor skjer skiøvelsene på kunstsnø, og ingenting av det som er rundt gjør seg på postkort.

Men: Det har hendt at Oslo har vist frem bilder av Holmenkollen omfavnet av strålende sol selv om alle vet at stedet kan være en pøl av tåke.

Frvillige i Olympic Park i Gangneung sliter med å gå i den sterke vinden.  Foto: JOHN SIBLEY/REUTERS

Kan ikke tvinge folk

Historien om Pyeongchangs OL-kampanje er en historie om ikke å gi opp. Byen tapte for Vancouver i 2010 og Sotsji i 2014, men prøvde en tredje gang. Norske idrettsinteresserte ble kjent med stedet i 2009, da det arrangerte verdensmesterskapet i skiskyting.

«Aldri mer Pyeongchang», sukket Aftenpostens mesterskapsreporter på trykk over to sider i avisen.

Han tok feil. Bare et halvt år senere ble Pyeongchang tildelt OL.

Skiskytteren Emil Hegle Svendsen sa akkurat det han følte: «For å være helt ærlig, håpet jeg at jeg aldri mer skulle tilbake dit. Det var helt jalla.»

Det kan nok være dager da toppene i Den internasjonale olympiske komité hutrende går og lener seg mot vinden mens de angrer på at de ikke gjorde det lettere for seg selv, og valgte tyske München eller franske Annecy. IOC har hatt et ønske om å spre idrettene sine til nye land og nye verdensdeler. Erobre mer terreng. Tjene enda mer penger. Dette er det slutt på nå. Fra nå av blir det trolig langt tryggere valg.

Robert Veiåker Johansen, journalist i Aftenposten. 

Det er lett å skjønne at utøverne er skuffet over at så mange får konkurransene sine ødelagt av vær, og at så få orker å se dem konkurrere. Det er tross alt OL. Når Johannes Høsflot Klæbos skal fortelle barnebarna sine om sine to første vinterleker, må han fortelle dem om de glisne tribunene i Sør-Korea og Kina (2022). Men det skal IOC ha skylden for, ikke koreanerne som ikke dukker opp.

En nederlandsk supporter har trøbbel med å holde hatten på plass i den sterke vinden.  Foto: John Locher/TT/NTB Scanpix

«At 500 personer i et nedslagsområde på 25,6 millioner dukker opp, er så forbløffende usselt», skrev den svenske kommentatoren Patrik Brenning etter skuffende oppmøte på sprintfinalene. Forhåpentlig kjeftet ingen på ham hvis han hørte på Cornelis Vreeswijk i stedet for koreansk K-pop mens han skrev linjene.

For det er en fri verden, og du kan ikke tvinge idretter som langrenn, hopp, kombinert og skiskyting på mennesker som ikke har noen interesse for dem. Nordmenn blir ikke kalt usle om de velger tremila i Kollen i stedet for cricket på Ekebergsletta.

Det har vært langt ifra ideelle forhold på arenaene og onsdag ble kvinnenes skiskyting utsatt.  Foto: Reuters

Dyrt og skummelt?

Vanligvis strømmer utenlandske tilskuere til et OL. Gjestene har pleid å skape ekstra stemning og bidratt til en forbrødring mellom nasjoner som har løftet lekene opp til å handle om noe langt større enn hvem som blir nummer 1, 2 og 3.

I år er det forbløffende få utenlandske flagg på tribunene.

Det er langt til Sør-Korea fra Europa og Amerika. Det er dyrt. Og for å være ærlig, det finnes mer fristende reisemål enn Pyeongchang i verden, selv om koreanerne ikke aner hva godt de skal gjøre for oss som har valgt å komme.

Men så mange er det ikke. Hvis du kan velge mellom å bruke ferien i Spania, eller et sted noen mil unna der en fyr stadig rasler med atomvåpnene sine, gir valget seg selv.

Selv om ingen går på ski i Barcelona.

Tagger:

Romsdals Budstikke ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert etter publisering. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg.

vintersport