Hvert tiår hender noe spesielt i norsk herrelangrenn. Er Klæbo en slik hendelse?

OM OL: Johannes Høsflot Klæbo har alt som skal til for å få til det samme som Dæhlie, Alsgaard og Northug. Og kanskje enda litt mer.

Midtpunktet i en klynge av nye fans: Johannes Høsflot Klæbo, OL-vinneren.  Foto: Martin Slottemo Lyngstad

mesterskap

PYEONGCHANG: En blid, rødkinnet fyr med rosa solbriller, rosa hansker og rosa skistaver står i en klynge av koreanske fans. De er frivillige som vil ta en selfie sammen med ham. Scenen er like komisk som den er vakker. Johannes Høsflot Klæbo ser ut som en popstjerne.

Og i takt med den nye, heldigitale sosiale medier-tiden vi lever i: Noen minutter senere legger han ut et bilde på Instagram av seg selv og sølv- og bronsevinneren fra seierspallen. «Olympisk gull for faen!», skriver han.

Olympisk gull for faen!🏅🏅

A post shared by Johannes Høsflot Klæbo (@johanneshk) on

Likevel, det første som slår meg er hvor rolig og behersket han virker.

Dette gullet var ikke noe som bare ramlet ned til ham fra himmelen.

Dette gullet var hans helt fra han kom til stadion tirsdag. Han vant det som han ville, gjennom en kontrollert prolog, beherskede kvart- og semifinaler og et hardkjør ingen kunne stå imot i finalen.

Og det villeste av alt er at han er bare 21 år og 114 dager. Tidenes yngste OL-vinner i langrenn. Han er en ung mann som kan vinne alt fra sprint til femmil, en sjelden kombinasjon. Det er umulig å se for seg noe annet enn at fremtiden hans er brolagt med flere gull, enda mer berømmelse, utallige selfies og gullkantede sponsorkontrakter.

Hvis han gjør de rette valgene, og lever, trener og tenker som en som bare vil bli bedre.

Etter rykket i bakken var han aldri truet. Johannes Høsflot Klæbo gjorde som han ville på oppløpssiden.   Foto: Martin Slottemo Lyngstad

The superstar, the King

Det er noe med måten han opptrer på – både i og utenfor sporet – som gjør at det er vanskelig å se for seg at han skal skeie ut. For eksempel: Da snøfokket hadde lagt seg og alt var over, gikk han rundt til hver enkelt av finalemotstanderne og takket dem for fighten. En liten detalj, men en viktig detalj i en toppidrett som også kan være full av knuffing, hard rivalisering, eplekjekke vinnere og dårligere tapere.

Men aller mest moden virker Johannes Høsflot Klæbo når han går på ski.

«Here he is – the superstar, the King of Norwegian skiing right now», brølte stadionspeakeren rett før finalen skulle starte.

Russeren Aleksandr Bolsjunov ledet an, men nordmannen hadde han hele tiden under oppsikt. I den lange og siste bakken slo han til. Bakkeklatring ala Klæbo-style er kanskje ikke så vakkert å se på. Det er tramping, man kan nesten høre drønnene når skiene treffer snøen. Men vel så viktig var det som skjedde da bakken var forsert: Trønderen har lært seg å skyte fart over kuler og inn og ut av svinger på en måte som konkurrentene er nødt til å finne ut av. Ellers er de sjanseløse. Klæbo har fortsatt tre øvelser igjen i Pyeongchang...

80, 90, 00, 10 – fire store

Norge er bortskjemt med fryktelig mange gode herreløpere. Plutselig kommer det opp karer 99 av 100 nordmenn hadde slitt med å kjenne igjen på gaten, og vinner OL-gull, som Simen Hegstad Krüger gjorde i helgen.

Men noen fester seg i skihistorien på en helt spesiell måte.

De blir enere i sin tid.

Helt på slutten av 1980-tallet vant Bjørn Dæhlie sitt første verdenscuprenn. Han var bare 22 år gammel. Dæhlie ga seg ikke før han hadde 29 mesterskapsmedaljer, 17 av dem gull.

Thomas Alsgaards periode overlappet deler av Dæhlies. Alsgaards første triumf i verdenscupen var selveste tremila i OL på Lillehammer i 1994. Også han var bare 22 år da. Alsgaard stoppet på 15 medaljer i mesterskap, hele 11 av dem gull. Det var mye enten/eller med ham.

Og så: Petter Northug. Ikke bare flyttet han grensene for hva som var mulig på ski, han flyttet aldersgrensen også. Northug var 20 da han gikk til topps i verdenscupen i 2006. 22 mesterskapsmedaljer (to OL-gull, 13 VM-gull) senere er karrièren hans ikke over. Northug brukte sin egen skandaløse fyllekjøring i 2014 som motivasjon. Kan han bruke denne OL-vrakingen til det samme? Sitter han hjemme foran TV-en og tenker «Jeg skal vise dem. Én gang til.»? Jeg håper det.

Johannes Høsflot Klæbo var også 20 første gang han toppet en verdenscupliste. Nå kan også han kalle seg olympisk mester, som sine praktfulle forgjengere.

Det stopper ikke der.

Det har nettopp begynt.

Romsdals Budstikke ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert etter publisering. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg.

mesterskap