«Strømsgodset tapte, men på flere måter var de denne rundens helter»

KOMMENTAR: Bør man hylle et lag som har tapt? Ja, i dette tilfellet.
meninger

Strømsgodset 0–2 Rosenborg

Godset kom til kampen med et helt nytt stopperpar, Mounir Hamoud og Marius Høibråten, og utover i første omgang fikk de sine tre skarpeste angrepsspillere ødelagt av skader. Likevel holdt de jevn kamp mot RBK, ja mer enn det om vi ser bort fra de to cornerne som ga RBK-mål.

Strømsgodset fikk erfare at Rosenborg er vanskelige å forstyrre, men likevel ikke verre enn at det var mulig å skape sjanser mot dem. Mange sjanser, faktisk.

Fart og flyt

RBK-keeper André Hansen måtte anstrenge seg flere ganger etter raske og bevisste angrep fra hjemmelaget. Rosenborg hadde også et par gode svar på tiltale, det så virkelig ut til å bli en god fotballkamp.

Stemningen sank likevel litt etter hvert. Strømsgodset ble redusert av skader på noen av sine beste folk. Bassel Jradi, antakelig lagets bestemann denne sesongen, måtte gi seg med hodeskade. Da hadde allerede Marcus Pedersen gått ut med muskelproblemer og Tokmac Nguen haltet rundt med en vond ankel.

Omtrent umulig

Å møte Rosenborg med store skadeproblemer allerede i første omgang og med utsikter til en andreomgang med stadig tyngre Rosenborg-kjør, det virker ikke lett. Og Tokmac måtte gi opp i pausen.

Derfor var det vanskelig å tenke seg at Strømsgodset skulle holde nivået i en omgang til. Attpåtil satte RBK inn Samuel Adegbenro, av mange regnet som den beste eliteseriespilleren i vårsesongen.

Aftenpostens kommentator Ola Bernhus. Foto: Vegard Grøtt

Freidig

Nesten alle lag ville i en slik situasjon ha brukt andreomgangen til saktefotball. Senke tempoet, prøve å få kampen inn i ruslemodus, jobbe for 0-0.

Nei, Godset gikk rett i angrep. Frekt og freidig, det kunne ha blitt ledelse etter store muligheter.

Men det kunne jo ikke gå. Rosenborg fikk ordnet en corner med en halv time igjen, og Nicklas Bendtner headet i mål. Ufortjent, men forståelig, slik elendighetene hadde tårnet seg opp for Godset.

Nå kunne vi vel vente litt godspill av Rosenborg også – og flere mål.  Ja da, ny corner, nytt mål, Samuel Adegbenro. Men ikke dominans.

Nå hadde Godset gått tomt, så det ut som. Tunge føtter, tunge hoder, men masse vilje. Og flere sjanser, hvor kom kreftene fra?

Nærmest var Francisco Junior med et stolpeskudd. Gang på gang var ballen inne i Rosenborgs femmeter.

Da er vi tilbake ved spørsmålet i innledningen av denne teksten. Hva kunne Strømsgodset ha oppnådd med Tokmac, Jradi og Pedersen på plass kampen igjennom?

Hør siste episode av Aftenpodden Sport hvor Kjetil Rekdal tar et kraftig oppgjør med utviklingen i norsk fotball: