Norsk idrett skjerper sine rutiner for varsling om trakassering

Norsk idrett er vekket av Metoo-kampanjen og flere varslersaker i politikk og næringsliv. – Idretten er ikke annerledes enn samfunnet for øvrig.

Flere trenere er blitt anklaget for det som oppfattes som uønsket seksuell tilnærming. Nå skjerper idretten sine rutiner for varsling. (ILLUSTRASJONSFOTO)  Foto: Fredrik Sandberg/TT / TT NYHETSBYRÅN

idrettspolitikk

Det sier flere idrettsledere som Aftenposten har vært i kontakt med.

For også i idretten kommer det i disse dager til overflaten saker som omhandler seksuell trakassering. I flere idretter er det nå trenere som er anklaget for det som oppfattes som uønsket seksuell tilnærming.

– Det har vært en jevn økning i antall henvendelser som gjelder det temaet. Norges idrettsforbund får alt fra én til fem henvendelser om slike spørsmål i måneden, sier rådgiver Håvard B. Øvregård, som har spesielt ansvar i NIF for å følge opp disse temaene.

Han opplyser at det vanligvis er slik at oppmerksomhet om en sak i mediene fører til at flere sier fra, men henvendelsene kan være av ulik art.

– Når idrettslag eller særforbund kontakter NIF, er det for å få bistand. Det kan handle om hvordan de skal håndtere en sak, men det kan også være fra foreldre som er bekymret. De kan mistenke at det er noe som foregår, og lurer på hva de skal gjøre. Henvendelser kan også komme fra noen som selv er utsatt for seksuell trakassering.

NIFs retningslinjer

Følgende retningslinjer gjelder i hele norsk idrett:

*Behandle alle med respekt, og avstå fra alle former for kommunikasjon, handling eller behandling som kan oppleves som krenkende.

*Unngå berøringer som kan oppleves som uønsket.

*Unngå alle former for verbal intimitet som kan oppleves som seksuelt ladet.

Unngå uttrykk, vitser og meninger som omhandler utøveres kjønn eller seksuelle orientering på en negativ måte.

*Tilstrebe å ha begge kjønn representert i støtteapparatet.

*Unngå kontakt med utøvere i private rom uten at det er flere til stede eller det er avtalt med foresatte eller idrettsledelsen.

*Vise respekt for utøverens, trenerens og lederens privatliv.

*Unngå doble relasjoner. Dersom et gjensidig forhold etableres bør situasjonen tas opp og avklares åpent i miljøet.

*Ikke tilby noe form for motytelse i den hensikt å forlange eller forvente seksuelle tjenester i retur.

*Gripe inn og varsle dersom man opplever brudd på disse retningslinjene. Støtteapparatet (trenere, ledere, tillitsvalgte, funksjonærer, dommere, foreldre mfl.) har hovedansvar for at retningslinjene gjøres kjent og overholdes i organisasjonen/idrettsmiljø.

– Er muligheten for varsling god nok?

– Vi har så sent som i desember laget en veileder. Der gir vi råd til idrettslag, til utøvere eller andre i idretten som er utsatt for overgrep, og til de som kan ha observert noe.

NIF har hatt egne retningslinjer fra 2000, og de ble revidert i 2010. Den nye veilederen skal gjøre det lettere å følge opp retningslinjene, og er basert på de erfaringene som idrettsforbundet har fått fra sine idrettslag.

Det finnes også flere filmer fra 2013 som blir brukt i leder- og trenerutdanning.

Flere særforbund ser på egne rutiner

Fotballforbund er ett av flere forbund som er opptatt av å ha gode retningslinjer på det feltet «alle» snakker om nå.

– Vi oppdaterte varslingsrutinene i samarbeid med tillitsvalgt og verneombud tidlig i 2017. Det var før Meeto-kampanjen, sier direktør for kommunikasjon og samfunn Svein Graff.

Han forteller at fotballen har en egen varslingsplakat som blant annet angir hvem du kan varsle, og den gir også klare føringer på hvordan saken skal følges opp videre. Ikke minst er plakaten tydelig på at NFF-ansatte har både en rett og plikt til å varsle om kritikkverdige forhold.

– Trakassering, enten den er av seksuell karakter eller ikke, er helt uakseptabelt. NFF har også satt søkelys på trakassering i arbeidsmiljøundersøkelser, og fra årsskiftet jobber vi med å etablere en ny anonym nettløsning for varsling i samarbeid med NIF.

– Vi oppdaterte varslingsrutinene i samarbeid med tillitsvalgt og verneombud tidlig i 2017. Det var før Meeto-kampanjen, sier NFFs direktør for kommunikasjon og samfunn Svein Graff.   Foto: Pedersen, Terje / NTB scanpix

Graff forteller at NFF samarbeider med Redd Barna om å lage et kurs i forbindelse med tematikken seksuelle overgrep/trakassering som skal brukes i klubb.

Dette er del av NFFs arbeid med Trygge Rammer. Det viktige for NFF er å gi klubbene verktøy som de kan bruke i egen hverdag. Fotballforbundet er også i dialog med NIF der vi har bedt om bistand til å se på varslingsrutiner i klubb fra et utøverperspektiv. NFF både har tatt og tar tematikken på alvor, men i kjølvannet av alt som har kommet frem i forbindelse med Metoo-kampanjen er det liten tvil om at vi må bli enda bedre.

– Dere har også hatt episoder som har vært omtalt i mediene?

– Ja, sier Graff, som opplyser at NFF sentralt mottok en varslersak om en ansatt for noen år siden.

– Saken ble tatt på høyeste alvor fra dag en og vedkommende ble konfrontert med den unge kvinnens historie. Etter en samlet vurdering landet NFF på å gi vedkommende en skriftlig advarsel. Det var i dette tilfellet snakk om sjekking der den NFF-ansatte hadde en overordnet posisjon overfor den unge kvinnen som ikke jobbet i NFF. Handlingen var uforenlig med hvordan NFF-ansatte skal opptre. Den unge kvinnen/hennes foreldre har i ettertid takket NFF for at saken ble tatt på alvor fra første sekund. Vi har også hatt en annen sak for noen år siden der en kvinne ble utsatt for en seksualisert kommentar fra en kollega. Denne typen ytringer er uakseptabel og heller ikke representativt for arbeidsmiljøet vårt.

Graff mener det er en fare for at slike saker dysses ned eller ikke snakkes om i det hele tatt. Selv om vi kjenner til få saker vil det være naivt å tro at det ikke eksisterer mørketall, noe også NIF påpekte denne uken, sier Graff.

Ekstrarunder i Skiskytterforbundet

I Skiskytterforbundet forteller generalsekretær Rakel Rauntun at forbundet har gått noen skikkelige runder, som hun kaller det, og fått på plass et bedre etisk regelverk.

Det skjedde før Metoo-kampanjen.

– Vi har vedtatt og opprettet et bedre system for varsling, og bearbeidet våre etiske veivisere, sier Rauntun, som legger til at idretten avspeiler samfunnet for øvrig. Den er hverken verre eller bedre.

– Vi har ikke hatt noen saker med seksuell trakassering, men jeg er ikke så naiv at jeg ikke tror det forekommer i vår idrett, legger hun til.

I Håndballforbundet er man i gang med å få på plass et enda bedre regelverk.

– I løpet av tre uker skal vi ha gått igjennom alle rutiner, alt som handler om lederutvikling, alle kontrakter, for å se om det er noe som kan forbedres. Vi har retningslinjer og de er ganske gode, men de ska i bli enda skarpere, sier president Kåre Geir Lio.

– Hva er viktig for dere?

– Det er å ta vare på dem som varsler på en god måte, og andre som er rammet, sier han på telefon fra Kroatia, der det nå er EM for herrer.

Håndballen har hatt saker, og har også en nå.

– Vi er et bilde på det som skjer i samfunnet, sier sjefen for en av de store idrettene i Norge.

NIF må bli enda bedre

Tom Tvedt, president i Norges idrettsforbund, sier at NIF har gjort undersøkelser i særforbund, og funnet ut at mange ikke informerer om idrettens retningslinjer.

– Med så mange mennesker i Norge som er med i idretten, er det naivt å tro at seksuell trakassering og overgrep ikke skjer der. Vår oppgave, både i klubber og særforbund, er at vi må bli enda flinkere. Foreldre skal trygt kunne sende sine barn til norsk idrett.

Per Tøien, idrettspolitisk rådgiver i NIF, jobber blant annet med politiattester, som er påkrevd hvis man er trener for barn i idretten.

– Vi har en håndfull politiattester med merknad som ikke er bra, og som handler om at nevnte personer har begått overgrep. De lukes ut av idretten.

Samtidig vil jeg tro slike attester er et hinder for dem som har gjort noe upassende, til å unnlate å komme til idretten.

Tøien synes ikke det er rart hvis det likevel dukker opp saker i norsk idrett.

– Det handler om at det er utrolig mange trener/utøver-relasjoner, nære relasjoner, også mellom voksne og barn/unge i motsetning til i arbeidslivet, der det kun er voksne mennesker. Vi oppfordrer alle som har vært utsatt for noe til å ta kontakt, og de skal bli fulgt opp på en god måte, sier Tøien.