Over 60 år senere, følger Norges nye stjerneskudd i farfarens fotspor

Farfar Ragnar Berge debuterte for Norge i 1955 og nå følger barnebarn Sander etter. Men flest landskamper i familien får han ikke med det første.

Sander Berge spiller trolig sin første landskamp søndag. Farfar Ragnar (med rød ring) spilte for Norge i 1955.  Foto: NTB scanpix

fotball

BELFAST: – Bislett stadion, 22. mai 1955. Sier det deg noe?

– Jeg er litt usikker.

– Norge spilte mot Irland.

– Ja, riktig, da slår det meg. Ragnar Berge, farfar spilte da!

Ansiktet til Sander Berge lyser opp.

2017 har så langt vært et lite fotballeventyr for Asker-gutten. Søndag spiller han etter alle solemerker sin første seniorlandskamp på Windsor Park i Belfast.

Bestefaren fikk prøve seg mot irene litt lenger sør på den grønne øya. For han ble 1-3-tapet den eneste kampen med flagget på brystet. Norske fotballeksperter er overbevist om at sønnesønnen kommer til å få mange flere.

Etter overgangen fra Vålerenga til Genk like etter nyttår har han spilt seg rett inn på laget som snart skal ut i kvartfinale i Europaligaen.

Om han så for seg dette da kalenderen viste november 2016?

– Nei, det var utenkelig. Det er selvfølgelig veldig gøy å stå her nå og vite hva som har skjedd, sier 1998-modellen.

Mye tyder på at også fortsettelsen kan bli morsom.

Ragnar Berge (nummer to fra høyre på første rad) spilte sin eneste A-landskamp mot Irland på Bislett i 1955.  Foto: Vanberg, Stig

Fikk aldri se barnebarnet

– Min far døde dessverre for mer enn 20 år siden, så han har ikke fått oppleve Sander spille fotball. Men vi har snakket mye om pappa og det han gjorde, forteller Åsmund Berge.

Snart kan han kalle seg både sønn av og far til en landslagsspiller.

Det er han for så vidt selv også. 54 ganger kledde han seg i rødt for basketlandslaget. Sanders mor, Linnea gjorde det samme 53 ganger i gult og blått.

Ragnar Berge ble aldri seriemester, men han var nærme med sitt kjære Vålerenga i etterkrigstiden. Helt siden 1950-tallet har Berge-familien reist til Bislett og Ullevaal for å se de blå.

Derfor var det både naturlig og stort for familien at Sander signerte for Enga for to år siden.

At det ble fotball på Norges nye stjernehåp var imidlertid ikke helt selvsagt. Han var som faren veldig god til å kaste baller opp i kurver.

– Jeg tror basketen var viktig i hans motoriske utvikling. Det var også gunstig med tanke på spillforståelsen. Kombinasjonen har vist seg å være veldig god, mener pappa Åsmund.

Aksel, den åtte år eldre storebroren, dro til USA som 19-åring og spilte bakset der i fire år.

Dermed falt det seg egentlig naturlig for Sander selv å dra til Belgia da han var 19.

Sander Bohlin Berge

Født: 14.2.1998

Klubber: Asker, Vålerenga, Genk

Høyde: 190 cm

Posisjon: Midtbane

Aktuell: Spiller trolig sin første landskamp for Norge søndag mot Nord-Irland.

Sander Berge fulgte også i farfars fotspor da han gikk til Vålerenga.  Foto: Poppe, Cornelius / NTB scanpix

Fotball på SFO

Det var tilfeldig at man i Asker startet opp fotball-SFO da Sander gikk i 1. klasse.

Hver dag fra august til juni de fire første skoleårene ble han og mange andre hentet klokken halv fem og kjørt til fotballbanen.

– Det var fantastisk, han likte det så godt, forteller pappa.

Da han var ferdig med skolefritidsordningen og skulle inn på akademilag, fikk han spille med dem som var tre år eldre.

Pappa mener at det er terpingen på SFO-en som ga den naturlig utviklingen, med mye lek og moro.

Den høyreiste midtbanespilleren tror oppveksten i en familie med sportsentusiaster har betydd mye for hans egen utvikling.

– Vi har trent mye og det har vært allsidig med mange idretter, og det tror jeg har bidratt til å ta meg dit jeg har kommet i fotball. Familien har alltid pushet på og ønsket meg godt i idretten.

Sander Berge får etter alle solemerker tillit fra start mot Nord-Irland av Lars Lagerbäck.   Foto: Pedersen, Terje / NTB scanpix

Lys fremtid

Men tilbake til våren 1955. «Irene fikk dominere mot et svakt norsk landslag», var tittelen i Aftenposten dagen etter Ragnar Berges landslagsdebut.

I artikkelen ble det slått fast at «britiske proffspillere er av samme kvalitet som før siste krig, men heller ikke mer».

Kommentatoren som signerte med P. Chr. A. vurderte de bakre rekker og dermed også høyreback Berge.

«Forsvaret var sterkt på papiret og vi vil ikke uten videre gi sidehalfene og backene reisepass, selv om de etter hvert ikke lyktes så særlig. De fikk voldsomt arbeidspress, som ikke ble mindre under Thorbjørn Svenssens lange fravær, og den irske centerforwards spillemåte i denne del av kampen. De er alle fire så fine typer at det skulle gå an å ta fatt på fortsettelsen».

Det var ikke mye skryt å få i Aftenposten for det norske landslaget etter tapet for Irland.  Foto: Aftenposten Arkiv

Å se lyst på fremtiden er mulig for etterkommeren og.

Lars Lagerbäck er ikke redd for å gi 19-åringen debuten i en tøff bortekamp i VM-kvalifiseringen.

– Det jeg har sett er at han har en veldig trygg personlighet. Jeg er ikke spesielt urolig, er jeg det så tar jeg ham ikke ut. Med det han har vist på trening og det vi har snakket om, så føles ikke det som en faktor man må ta hensyn til, sier den ferske landslagssjefen.

Heller ikke kaptein Stefan Johansen ser mørkt på å få en debutant ved sin side sentralt på midtbanen.

– Han har imponert meg stort på trening, er i god form og spiller på et høyt nivå, sier Fulham-proffen.

Ekstra spesielt

Så hva er det Berge har å tilby?

– Det er at jeg er fysisk, høy og sterk og har mange kilo. Jeg føler også at jeg er bra med ballen og kan gjøre en jobb både fremover og bakover i banen, sier 19-åringen.

Og hvordan det er å skulle føre slektsarven videre i rødt, hvitt og blått?

– Det gjør det helt klart litt ekstra spesielt. Det er selvfølgelig en drøm å spille på landslaget, og å vite at min farfar har en kamp er veldig stort. Det er gøy å følge i hans fotspor.